I april kom IEA (International Energy Agency) med sin nyeste analyse om forholdene bak den økte interessen for DACCS (Direct Air Carbon Capture and Storage) samt vurderinger om hva som skal til for at teknologien blir tatt i bruk. DACCS vil på kort sikt kunne bidra til å kompensere for utslipp som er vanskeligere å kutte (karbonkreditter), og på lengre sikt bidra til å fjerne historiske utslipp (CDR – carbon dioxide removal). I tillegg vil CO₂ fra atmosfæren på et tidspunkt kunne anvendes industrielt til produksjon av materialer eller i syntetiske brensler (DACCU).

DACCS bør oppskaleres

IEA mener at for å nå målet om netto null utslipp innen 2050, bør DACCS oppskaleres til 85 millioner tonn CO₂ i 2030 og 980 millioner tonn i 2050. Kostnadene per tonn CO₂ fanget vil kunne falle til under $100 i 2030 – gitt til­strek­kelig FoU (Forskning og Utvikling) og opp­skalering. Til sammenlikning fanges det om lag 8.000 tonn CO₂ gjennom DAC-systemer i dag, mens verdens operative CCS-prosjekter samlet har kapasitet til å fange og lagre om lag 40 millioner tonn CO₂ per år. For at DACCS skal bli relevant, mener IEA at internasjonalt anerkjente sertifiseringer for løsninger må etableres, og at nisjer med betalings­vilje for DACCS må utnyttes.

Betydelige mengder CDR må til for å nå målet

I IPCCs siste klimarapport, ble det også viet mye plass til CDR-løsninger (inkludert DACCS). IPCC arbeider med flere scenarioer og presenterer følgelig et større utfallsrom enn IEA for bruk av DACCS. Dette er også et uttrykk for betydelig usikkerhet ved hvordan klimamålene skal nås og relevansen av DACCS fremover. Samlet opererer likevel IPCC med betydelige mengder CDR fra nå og frem mot 2100 for at verden skal være innenfor et 2°C-mål; I området flere 100 til over 1.000 gigatonn fjernet de neste 80 år. Til sammenlikning er verdens samlede utslipp av drivhusgasser i dag cirka 60 giatonn CO₂e. IPCC frem­hever flere viktige fordeler med DACCS, herunder skalerbarhet, målbar addisjonalitet og fleksibilitet med hensyn til lokalisering. Utfordringer med DACCS er primært knyttet til kostnader og behovet for store mengder energi.

USA satser på DACCS

Av nye større satsinger på DACCS kan det nevnes at Kongressen i USA i fjor bevilget US$ 3,5 milliard over fem år til utvikling av fire DACCS-sentre. Innenfor det internasjonale samarbeidsinitiativet «Mission Innovation» er det dessuten satt mål om 100 millioner tonn CO₂ lagret innen 2030 gjennom ulike CDR-teknologier – herunder DACCS.

Hvis du er usikker på faguttrykk eller forkortelser i denne teksten, kan vår ordliste være til hjelp.