Da den nye tyske regjeringen tiltrådte før jul, ble det annonsert at de vil øke produksjonen av fornybar energi med 100 TWh per år innen 2030 i forhold til opprinnelig mål, og doble ambisjonen om  grønt hydrogen til 10 GW elektrolysekapasitet. I henhold til den tyske hydrogentrategien skal dette gi 28 TWh hydrogen. I denne ­strategien er det anslått et behov for 90-100 TWh hydrogen i 2030. For å få tilgang til nok hydrogen i en overgangsfase er import av hydrogen ønskelig – og primært grønt sådan.

Utfordringer med mengde og transport

En analyse nylig gjennomført av blant annet Fraunhofer i fjor høst peker imidlertid på utfordringer både knyttet til om det vil være nok grønt hydrogen tilgjengelig på verdensmarkedene for slik import, samt at løsninger for transport av hydrogen i store kvanta fortsatt er umodent og neppe vil være på plass før 2030. Den siste måneden har det likevel kommet flere meldinger om intensjonsavtaler om leveranser av både grønt og blått hydrogen fra land som Australia, Emiratene, og Norge.

Prisøkning på blått hydrogen

For blått hydrogen har situasjonen endret seg noe de siste månedene. Ifølge DnV og andre aktører er det lite sannsynlig at naturgass vil bli brukt til produksjon av hydrogen som følge av usikkerhet om framtidige gassleveranser fra Russland. I en analyse peker Rystad Energy i tillegg på at prisøkningen på naturgass de siste 6 måneder har gjort at blått hydrogen nå taper i konkurransen med grønt hydrogen. I dag utgjør naturgass om lag 30% av den tyske energi­miksen – og denne er nesten utelukkende basert på import – og hovedsakelig gjennom rør. Ved omdanning av naturgass til hydrogen vil dessuten energitapet gjennom prosessen typisk ligge på 30%.

Hvis du er usikker på faguttrykk eller forkortelser i denne teksten, kan vår ordliste være til hjelp.